havbruk-i-nord-fhl01292.jpg
assmass.jpg
3.jpg
dsa copy.jpg
havbruk-i-nord-fhl01292.jpg

Møt: Sjømat Norge


MÅNEDENS BEDRIFT - SEPT16

SCROLL DOWN

Møt: Sjømat Norge


MÅNEDENS BEDRIFT - SEPT16

Hver måned velger vi i Springbrettet ut en bedrift i Bergen, som vi blir bedre kjent med for at du skal få et innblikk i hva bedriften jobber med og hvordan de rekrutterer. Denne måneden har vi vært i kontakt med Sjømat Norge, en medlemsorganisasjon som er en av landsforeningene i NHO.

 


Sjømat Norge består av omlag 500 bedrifter, med omkring 10.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri. De er en arbeidsgiverorganisasjon for de fleste som driver med sjømatproduksjon, foredling og salg i Norge. I dag er Sjømat Norge en felles medlemsorganisasjon for store deler av sjømatindustrien. I sin nåværende form ble Sjømat Norge etablert for ca. 15 år siden, men har fotspor mer enn 50 år tilbake i tid.
 

 

Deres arbeidsoppgaver innebærer blant annet å sikre best mulig rammebetingelser for sjømatnæringene i Norge. Dette er noe de gjør ved å ha tett og kontinuerlig kontakt med politiske myndigheter, på alle nivå, samt forvaltningen. De skriver høringsuttaler til nye lover og forskrifter, og lager møteplasser mellom næringene og myndighetene. De medvirker også til forskning, samt er aktivt med i rekruttering og arbeidsforholdene innad i næringen.

 

Mange forskjellige oppgaver krever mye kompetanse!
Ettersom organisasjonen har så mange forskjellige og varierte arbeidsoppgaver, så trenger de kompetanse fra en lang rekke fagfelter. De har folk fra mange forskjellige fagretninger, fra utdanninger som biologi og veterinær, til jurist og journalistikk.

 

Sjømat Norge i seg selv er en relativt liten organisasjon, men har en veldig stabil arbeidskraft, med bare 21 ansatte på landsbasis! Når de rekrutterer ser de etter folk som har fagkunnskaper eller erfaringer fra sjømatsektoren, i kombinasjon med de spesifikke fagfeltene den aktuelle posisjonen har å gjøre med. Ettersom deres arbeidsstab er såpass kompakt, ser de gjerne etter mennesker med stor fleksibilitet i sitt arbeid, som er utadvendte og har evnen til å påta seg nye oppgaver og utfordringer.

 

 

Et hav av muligheter!
Verdens befolkning er i stadig vekst, og flere mennesker betyr et økende behov for mat. Norge har veldig unike kyst- og havområder som er velegnet til fiskeri og fiskeoppdrett. Sjømatnæringen produserer mat, og det er en av de sunneste formene for mat vi kan spise. I tillegg til dette finnes det flere andre organismer, som for eksempel alger, som kan brukes både til menneskemat og som ingredienser i flere ulike produkter. Dette er noe av det som gjør den maritime bransjen så spennende og viktig i dag!

Det er viktig å forvalte fiskeressursene våre på en bærekraftig måte. Det pågår blant annet spennende prøvefiske på hittil uutnyttede arter som kan ha økonomisk betydning i fremtiden, samt at det kan være med på å redusere fiske på arter med svakt bestandsgrunnlag.

Fiskeoppdrett er også en næring som har store muligheter for å øke volum og verdiskapning for samfunnet. Dette inkluderer økte skatteinntekter, flere arbeidsplasser og utvikling av leverandør- og kunnskapsindustrier - noe som også kan eksporteres til andre land, slik vi har opplevd med oljeindustrien. Norge har et klima, en sjøtemperatur og et sjøareal som er veldig gunstig for lakseproduksjon. Den norske laksen er en av stjernemerkevarene vi har. Flere omtaler derfor sjømatnæringen som næringen som kommer til å overta etter oljen.

 
 

Vi har vært så heldig og vært i kontakt med Hans Inge Algrøy, regionssjef for Sjømat Norges avdeling i Sør-Norge, i sammenheng med månedens bedrift! Han har jobbet for Sjømat Norge i 14 år, og forteller oss at han trives i jobben. Han har alltid vært interessert i båt, sjø og fiske. Derfor anser han seg selv som svært heldig som også kan jobbe innen dette området. I tillegg kan han gjennom jobben aktivt kan bygge et nettverk med dyktige og spennende mennesker.

 
 


Innblikk: Sjømat Norge
Havbruksnæringen er en næring i konstant utvikling, derfor er det viktig at flere med ulike fagbakgrunner deltar i næringen. Sjømatnæringen ønsker å knytte til seg både folk med fagbrev for praktisk arbeid og folk med kunnskap og utdannelse innenfor biologi, fiskehelse, teknisk kunnskap, økonomi, jus, språkkunnskap og kulturkunnskap. Minst 95% av sjømatproduksjonen i Norge blir eksportert, så næringen er veldig eksponert mot utlandet. Norge eksporterer fiskeprodukter til minst 130 land rundt om i verden!

 

 
"Vi er veldig positive til Innblikk-arrangementet. Det er veldig viktig at studentene får være med ut til bedriftene, se og oppleve hvordan det praktiske omkring bedriftene og yrkene fungerer, samt snakke med de som jobber der! " - Sjømat Norge
 
 

Den 27. September arrangerer Springbrettet i samarbeid med Sjømat Norge en utflukt til Blom Fiskeoppdrett visningsanlegg i Øygarden. Dette vil gi en unik mulighet til å få et innblikk i et av Norges viktigste næringsområder!
Gratis påmeldingen varer fram til den 20. september kl. 20:00, og kan gjøres her!

Skrevet av Patrik Venøy Saastad
Foto hentet fra Sjømat Norge


assmass.jpg

Møt: Mattilsynet


MÅNEDENS BEDRIFT - MAI16

SCROLL DOWN

Møt: Mattilsynet


MÅNEDENS BEDRIFT - MAI16

Hver måned velger vi i Springbrettet ut en bedrift i Bergen, som vi blir bedre kjent med for at du skal få et innblikk
i hva bedriften jobber med og hvordan de rekrutterer. Denne måneden har Springbrettet kontaktet Statens tilsyn
for planter, fisk, dyr og næringsmidler – Mattilsynet.

 

Vi tok kontakt med Mattilsynet sin region i Sør og Vest, med avdelinger i Bergen og omland. Bedriften ble opprettet i 2004 og har sitt hovedkontor i Oslo. Bedriften fordeler seg utover 5 regioner i Norge og har hele 31 avdelinger fordelt på de 5 regionene.

Et samfunn der maten er trygg og dyr har det godt.
I en bedrift med 43 ansatte i avdeling Bergen og omland, samt 1280 ansatte totalt, er oppgavene både mange og forskjellige. Men for Mattilsynet i sin helhet er hovedoppgaven å sikre trygg mat og drikke samt god helse og velferd for dyr, fisk og planter. Deres visjon er: Et samfunn der maten er trygg og dyr har det godt.

Vi har hatt kontakt med avdelingssjel Aslaug Sandvin, inspektør Kristina Birkeland og førsteinspektør for fiskehelse og fiskevelferd, Marte Albriktsen Kaldestad. I avdelingen jobber de som inspektør med tilsyn og forvaltning av regelverk. De fører tilsyn med dyrehelse og dyrevelferd både i forhold til produksjonsdyr og kjæledyr, fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen, plantehelse, matproduksjon, drikkevann samt salg og servering av mat.

Smilefjesordning
Sandvin forteller oss at fra nyttår 2016 ble det innført smilefjesordning for alle restauranter og kaféer. Den skal informere forbrukerne om de hygieniske forholdene ved et serveringssted. Det betyr at alle som skal ut å spise kan sjekke tilsynsresultatet enten på oppslag ved inngangen til spisestedet eller via internett.
De har for øvrig svært mange ulike steder de fører tilsyn. Vi kan finne de på tilsyn ute i oppdrettsanlegg, i fjøset hos bonden, i frukthagen til epledyrkeren, på hagesenter og planteskoler, hjemme hos eiere av kjæledyr, i vannverk, i næringsmiddelindustrien og i butikker og restauranter med mer.

Sandvin forteller videre at mange tilsyn planlegger de selv, og mange tilsyn blir gjennomført med bakgrunn av meldinger fra publikum. På Mattilsynets nettsider finnes en «varslingsknapp», og her kan alle melde inn dersom de er konkret bekymret for dyrevelferd eller mattrygghet. Alle slike meldinger blir vurdert og fulgt opp.

Engasjement og vikariater kan føre til faste stillinger
Veien fra å være student til arbeidslivet kan være utfordrende for mange studenter. Og det er ikke alltid den første søknaden eller stillingen man søker, som blir vellykket. Kaldestad og Birkeland har delt sine historier om veien til deres jobb hos Mattilsynet og de har et klart budskap å gi: ikke gi opp!

Kaldestad gikk på universitetet i Bergen med en master i fiskehelse. Hun søkte først på Mattilsynets avdelingskontor i Sunnhordland men ble dessverre innstilt som nummer to og fikk dermed ikke jobben. Men kort tid etter ble hun oppringt av Mattilsynets avdeling i Bergen og omland for et halvt års engasjement, noe som utviklet seg til et vikariat og videre til fast ansettelse etter en ledig stilling. Hun forteller at det mest nyttige hun har lært etter at hun fikk seg jobb, er rollen som myndighetsperson. De må ta en del upopulære avgjørelser og konkluderer derfor med at god kommunikasjon med bedriftene de fører tilsyn med er viktig for å få utført jobben på en god måte.

Birkeland har også en mastergrad i fiskehelse ved universitetet i Bergen. Hun søkte på ledig stilling hos Mattilsynet men fikk dessverre ikke jobben ved første forsøk. Etter et nei fra Mattilsynet fikk hun tilbud om jobb i en privat fiskehelsetjeneste i Nordland som hun takket ja til. Etter halvannet år fikk hun tips om at Mattilsynet igjen søkte fiskehelsebiologer eller veterinær og prøvde derfor på nytt. Etter jobbintervjuet var hun ikke i tvil om at dette var en jobb hun kunne tenke seg blant annet fordi arbeidsoppgavene var godt varierte og spennende. Denne gangen fikk hun jobben!

I likhet med Kaldestad, mener Birkeland det viktigste er god dialog slik at man kan å komme frem til fornuftige løsninger på problemstillingene som kan dukke opp under veis.

Ikke gi opp!
Kaldestad og Birkeland vil råde studenter til å søke på alle relevante stillinger. Man får kanskje ikke den første jobben man søker på men det er uansett god erfaring å ta med seg videre i jobbsøkerprosessen. Delta på bedriftspresentasjoner og karrieredager, som for eksempel Springbrettets karrieredag. Videre vil de råde andre til å takke ja til ledig stilling selv om det er andre steder i landet eller i utlandet. Å være fleksibel og villig til å flytte på seg for relevant jobb kan være det som skal til for å oppnå drømmejobben. Om ikke, vil det uansett være verdifull erfaring som kommer godt med. Og sist men ikke minst: ikke gi opp. Med litt erfaring kan det være du som stiller best neste gang!

Mattilsynet ser i hovedsak etter studenter med så mye relevant utdanning som mulig, eksempler på dette kan være fiskehelse, dyrehelse, mattrygghet og liknende. Det er også viktig å ha de rette personlige egenskapene, du bør være utadvendt, selvstendig, samarbeidsvillig, motivert og effektiv. Alle ledige stillinger hos Mattilsynet (både faste og vikariater) blir annonsert på deres nettsider, finn, lokal aviser og noen ganger i spesielle fagtidsskrifter.

 

Skrevet av Sara Johansen,
foto hentet fra Mattilsynet.

3.jpg

 


SCROLL DOWN

 


Torsdag 21. April arrangerte Maritimt Forum Bergensregionen og Springbrettet: Storm i et vannglass på Hotel Terminus. Formålet med arrangementet er å introdusere studenter for de blå næringene og mulighetene som finnes. Arrangementet er gratis for alle studenter.

Kvelden bød på et variert og spennende program med foredragsholderne fra Lerøy, CCB Mongstad, Norwegian Hull Club og The Seafood Innovation Cluster. Blant foredragsholderne fant man Michelle Williams adm.dir. fra CCB Mongstad og Stein Are Hansen fra Norwegian Hull Club.

Andre del av kvelden var viet til speed-dating, her fikk de fremmøtte studentene muligheten til å snakke med ressurspersoner fra en rekke ulike bedrifter fra den blå næringen.

16 copy.jpg

En suksess
I følge Sindre Solstrand Lie & Kjetil Eidesvik var kvelden en suksess.
”Det var et veldig godt arrangement, med veldig flinke foredragsholdere." sier Kjetil Eidelsvik til Springbrettet. "Et spennende konsept: speed-dating, det er helt nytt for meg men jeg likte det godt. Det var utrolig lærerikt!” forteller Sindre.

Tidligere har Springbrettet og Maritimt Forum Bergensregionen arrangert Kvinner i kuling, som er et lignende arrangement med formål å rekruttere inn jenter til de blå næringene. Dette så stor suksess, og med utgangspunkt i dette ble det besluttet at flere studenter skulle få en mulighet til å møte næringen på en ny, spennende og lærerik måte.

33.jpg
 


Muligheter
Daglig leder i Maritimt Forum Bergensregionen, Anne Øen mener det er viktig å fortelle om mulighetene som finnes i den maritime næringen.

”For oss, i den maritime næringen er det alltid spennende å få muligheten til å møte fremtidens nyskapere. Spesielt nå hvor mange næringer peker nedover er det viktig å kunne fortelle at det fortsatt finnes muligheter der ute”.

 
dsa copy.jpg

Møt: DNB


MÅNEDENS BEDRIFT - APR16

SCROLL DOWN

Møt: DNB


MÅNEDENS BEDRIFT - APR16

Hver måned velger vi i Springbrettet ut en bedrift i Bergen, som vi blir bedre kjent med for at du skal få et innblikk i hva bedriften jobber med og hvordan de rekrutterer.

Denne måneden har Springbrettet vært på besøk hos Norges største finanskonsern – bedriften som i 2015 lanserte det som nå er Norges mest populære betalingsapp, og som har klart å få ”å vippse” inn i ordforrådet. Vi besøkte banken som hjelper deg fra A til Å, nemlig DNB. 

DNB-konsernet har over 14 000 ansatte, hvorav 1500 jobber i DNB Solheimsviken. Vi har intervjuet to av disse: studentrådgiver Alexander Weiss Reichter og Spons- og markedsansvarlig for Sør- og Vestlandet, Stian Madsen. 

DNB@work: Stian Madsen (til venstre) og Alexander Weiss Reichter (til høyre) viser oss DNB@work-veggen.

DNB@work: Stian Madsen (til venstre) og Alexander Weiss Reichter (til høyre) viser oss DNB@work-veggen.

Visjonen til Norges største bank
DNBs visjon er: Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden. Kundene er drivkraften i virksomheten til DNB, og derfor er banken opptatt av å møte kundene i flere kanaler, uansett hvor i livet kunden er. – For å understøtte visjonen har vi valgt de tre verdiene hjelpsom, profesjonell og initiativrik, og disse verdiene jobber vi under hele veien, spesielt vi som er en del av kundesenteret, forteller Weiss Reichter. – Kunsten å møte kunden handler om at alle mennesker er forskjellige og har ulike behov, og derfor er det heller ikke et A4-svar på hvordan man skal møte kunden. At vi hele tiden skal være der for kunden og at han eller hun skal bli sett er utrolig viktig for DNB, forteller han videre.

Alexander Weiss Reichter begynte i DNB i 2013 da konsernet lyste ut faste deltidsstillinger på kundesenteret, og han var en av de heldige som da ble fast ansatt i banken. Etter å ha vært på kundesenteret i to år, ble han i fjor en del av studentrådgiverne. Nå jobber han halvparten av sin tid på kundesenteret, og halvparten av sin tid mot studentmassen med kommunikasjon og omdømmebygging i blant annet sosiale medier. – I tillegg studerer jeg bachelor i økonomi på Høyskolen i Bergen, og skriver bacheloroppgave nå, forteller Weiss Reichter. 

Stian Madsen begynte som aksjemegler i Pareto, men fikk etter to år jobb via en papirannonse i Bergens Tidende, som salgssjef i DNB-konsernet. Deretter gikk han i gradene til å bli salgsdirektør og jobber nå som Spons- og markedsansvarlig for Sør- og Vestlandet. – I tillegg har jeg de siste tre årene tatt en MBA på Handelshøyskolen for å utvikle kompetansen, og har en bachelor og master fra tidligere av, forteller Madsen.

 

Viktigheten av sosiale medier og teknologi
Som studentrådgiver i DNB arbeider Weiss Reichter blant annet med sosiale medier, noe banken har hatt stor suksess med. På Snapchat-kontoen DNBstudent har banken 3000 følgere med hele 10 000 visninger i måneden og på Facebook har DNB over 350 000 følgere. Men det stopper ikke der. DNB har også sin egen mediekanal, DNBfeed, som har 110 000 daglige treff, i tillegg til Silje Sandmæls blogg med 100 000 følgere. 

Det er likevel ikke bare i sosiale medier Norges største bank ligger i front. DNB var først ute i Norden til å bruke DNB@work, et Facebook-internt samhandlingsverktøy for alle bankens ansatte. Også når det gjelder nye betalingsløsninger er DNB frempå. Når vi spør om det skjer noe spennende i banken fremover, får vi et klart svar! – Det gjør det absolutt, og det gøyeste er jo kanskje Vipps, sier Madsen. Vipps ble lansert i mai i fjor og i løpet av fem måneder fikk betalingsappen hele 1 millioner nedlastinger. Sosiale medier og teknologi er blitt en viktig del av bankens hverdag, og dette gjenspeiles også i rekrutteringen av ny kompetanse.  

Hvordan rekrutterer Norges største bank?
– Vi rekrutterer fremdeles tradisjonelt, studenter med bakgrunn fra økonomi og lignende, men vi krever en større grad av digital innsikt og bredere kompetanse blant de vi ansetter nå enn tidligere. Det er for eksempel nye krav til de i Personmarked. Her hvor man møter kunden må de ansatte ha svært god digital kompetanse, forteller Madsen. DNB er opptatt av at de ansatte som jobber tett med kunder har god kompetanse på det digitale slik at de kan hjelpe kundene på best mulig måte. – Ting blir mer digitalt hele veien. Det går fra filialer til nettbank, fra nettbank til mobilbank og fra mobilbank til brettbank. Det skjer hele tiden en utvikling hvor man må klare og omstille seg, og her må vi som sagt være før kundene på alt, forteller Weiss Reichter. – En viktig ressurs for DNB er at vi er endringsfokusert, legger Madsen til.

 

Mange muligheter for studenter
Selv om Norges største bank stiller store krav til fremtidige ansatte har de også flere programmer og jobber rettet mot nettopp studenter. DNB har nemlig både sommerjobber, internships og traineeprogrammer som man kan søke på ut i fra hvor i utdanningsløpet man er. Etter et spennende besøk hos DNB anbefaler vi i Springbrettet derfor alle studenter til å ta en titt på DNBs karrrieresider. I tillegg råder vi alle bergensstudenter til å følge DNBstudent på Snapchat. Her dukker det nemlig stadig opp gode tips og råd for en bedre studentøkonomi, samt konkurranser og kjekke overraskelser.